hits

Pedaltråkk og underlivsbrokk.

Jeg har tenkt på det i hele vinter. Helt siden snøen kom og la seg som et hvitt teppe over verden, og den speilblanke holka gjorde veien til og fra jobb til et hverdagslig mareritt og ei treningsøkt i kroppsbeherskelse. Hele denne tiden har jeg tenkt hvor deilig det skal bli når våren kommer, når veiene blir bare, og jeg igjen kan sykle til og fra jobb. Når arbeidsplassen bare er et pedaltråkk unna.

For selv om jobben ligger kun en 10-15 minutters spasertur fra måsahuset, er det unektelig herlig å kunne sette seg på en sykkel, tråkke avgårde, og være fremme på tre minutter.

Derfor var gleden stor da jeg mot slutten av forrige uke registrerte at snøen var så godt som borte fra gangveien, og temperaturene var stadig økende. Det var sykkelvær! Nå har det seg sånn at denne frua ikke har hatt egen sykkel på mange år, da det var guttas behov som måtte prioriteres, og da tjuvradder i tillegg forsynte seg grovt av sykkelstativet bak huset en vårdag i fjor, ble selvsagt utvalget av ting på to hjul særdeles begrenset her hjemme. Men måsagubben er liksom Bjørkelangens svar på Reodor Felgen, og som profesjonell skrotnisse med fagbrev i «Bruk og ikke kast», var han skråsikker på at han skulle klare å mekke sammen en fungerende sykkel av gammelt skrapmetall.

Gjennom et halvt liv som kona til en møkkete mekaniker  med forkjærlighet for ting ingen andre vil ha, og med to inntekter som bare er sånn midt på treet har jeg lært meg å ikke være for kravstor, og selv om jeg går rundt med en hemmelig og nesten litt vår drøm om å en dag eie en egen kjerringsykkel med tre gir og kurv foran på styret, kan jeg lett si meg fornøyd med en sykkel av gammelt skrapmetall enn så lenge?bare den virker!

Og etter flere dager med utilslørt hinting og litt godt gammeldags mas og gnag, ble endelig måsagubben lei nok, og tuslet ut bak skuret, til haugen av gammelt skrot.

Her samlet han sammen jern og gummi, felger og dekk, bremseskiver og holker. Ei trillebår full av gamle deler fra diverse sykler som ikke har vært kjørbare på flere tiår, kjetting fra den rustne snøfreseren, samt en og annen dynamo og gasswire fra en gammal gressklipper. Her skulle det bli sykkel!

 

( Når fattigfolk blir kreative og mekker konesykkel )

Flere timer, to plastrede fingre, og en real sveiseblink senere kom gubben baklengs ut døra på skuret, drassende på en doning bygda aldri har sett maken til. (Og Aurskog-Høland er ikke akkurat ukjent med merkelige doninger!)

«Nett liten sak» kalte gubben det, men fordi han ofte kaller meg det samme vet jeg at han ikke er spesielt kjent med hva uttrykkene «nett» og «liten» egentlig innebærer. For midt ute på gårdsplassen stod det som best kan beskrives som selveste Frankenstein av alle sykler. Et lappeteppe av skrapmetall tatt fra diverse rustne gamle tråkkere, snøfresere og gressklippere, nå satt sammen til en rusten doning av et fremkomstmiddel for ei småtjukk kjerring med dårlig balanse.

Kanskje ikke Rolls Roysens svar på sykler, men så lenge den kunne få meg til jobben på tre minutter sa jeg meg fornøyd. Gubben på sin side var mer enn litt begeistret for sitt nyeste mesterverk, og stolt som en hane pekte han ut detaljer som selvkomponert skivebrems, holker med innebygget batteridrevet blinklys og sladrespeil. Alle unødvendige finesser som satte et særpreg på doningen som regelrett ropte «fattigfolk» og «hjemmemekk»!

«Og hva er lissom dette da?» spurte jeg, og henviste til et digert skilt festet til bakskjermen med fire strips og en halv rull pakketape.

Gubben humret litt i skjegget slik han ofte gjør når han selv synes han er rasende festlig.

«Hehe...Satte på en varseltrekant jeg!» sa han. «Vurderte sånn «Bred Last» skilt, men så hadde jeg ikke det liggende!!!»

 

( Når røven er så bred og balansen så dårlig at du får eget skilt på bakskjermen. )

 

Selv om en varseltrekant i utgangspunktet ikke er så dumt med tanke på denne fruas ufrivillige hjerteflimmer og stadige spontane blodtrykksfall, sendte jeg gubben et sånt ublidt «kjøss meg i kjerringræva»-blikk, og gubben humret mens jeg fjernet varseltrekanten.

Den natten gledet jeg meg sånn til å sykle på jobb dagen etter at det nesten var vanskelig å sovne. Jeg kunne kjenne litt på den ekte og barnlige gleden man hadde som liten, da bar asfalt, «småsko» og sykkel liksom var selve tegnet på vår.

Tirsdagen ble jeg liggende i senga i over ti minutter etter at klokken hadde ringt. Hadde jo all verdens av tid, kom jo til spare drøssevis av verdifull tid på å sykle til jobb, i stedet  for å spasere. Ti over halv skolestart tredde jeg en litt for trang hjelm på hodet, kløp dobbelthaka i låsen på sykkelhjelmen, fyrte av et par gloser som ikke egner seg på blogg, og trasket ut til metallhaugen på to hjul.

 

Til tross for et par startvansker og noen feilspark med halvannen meter lange bein i løse lufta kom jeg meg omsider opp på sykkelen. For en kropp som ikke akkurat har blitt mykere med åra var det ikke lett å skulle slenge en tømmerstokk av et lår over ei sykkelramme ment for unge, spreke mannfolk på rundt to meter, men tålmodighet er en dyd, og et par tøyeøvelser senere kunne jeg endelig tre stjerten ned på et sånn avlangt og smalt sykkelsete ment for sykkelryttere med polstring fra nedre del av ryggen , rundt bekkenet og opp til navelen. Slike sykkelseter er ihverfall ikke laget for rause overgangsalder-rumper, for til tross for et uvisst antall kilo med naturlig polstring av cellulitter og et drøyt lag ostepopp-isolasjon gnagde setet inn i  rumpesprekken og opp i hemoroidene slik en bever gnager på gamle trestubber. For hver hump og hvert hull i gangveien skvatt det spinkle, harde setet lenger og lenger opp i «skroget», og det var bare buksa som hindret hele sykkelsetet fra å forsvinne opp i den litt slarkete, velbrukte glufsa.

Det hjalp heller ikke at pedalene hoppet ut av sporet hver gang kranken nådde en runde, og kjedet var så usmurt og rustent at pedalene bråstoppet på hvert femte tråkk, slik at jeg fikk venstre hofte ut av ledd, prolaps i kneskåla, pupp i øyet, og kjørte dobbelthaka med hjelmstropp ned i ringelokka på sykkelstyret, så det plinga og dinga så voldsomt at alle ungene i gata ropte og jublet fordi de trodde det var isbilen som kom!

 

( "Det er som å sykle!" sier folk, "Du glemmer det aldri!" Men folk tok feil. Folk tok veldig feil! )

Men den som gir seg er en dritt, og fast bestemt på at min tid som fotgjenger var over for denne vinteren tråkket jeg som en gal over fartsdumper og fortauskanter, mens svetten rant og hemoroidene svei. Jeg forbannet mekanikeren som hadde laget denne potensielle dødsfellen av en sykkel til kona si, men vel fremme på jobben kunne jeg likevel ganske så fornøyd med tiden jeg hadde spart, og forlate sykkelparkeringa mens jeg klappet meg selv på skulderen for å ha overlevd årets første sykkeltur.

Etter en passelig grei hjemtur på samme doning kunne jeg endelig slappe av, og etter å ha forlangt et par oppjusteringer som litt smøring og tilpassing av diverse løse muttere kunne jeg, til tross for et par småskader, si meg godt fornøyd med årets første sykkeltur. Faktisk var jeg såpass fornøyd med ny doning og egen innsats at jeg allerede på kvelden begynte å glede meg til ny sykkeltur dagen etter.

Men så er det en liten detalj da, som jeg på merkelig vis ser ut til å glemme fra år til år, og det er det forferdelige smertehelvetet som medfølger årets første sykkeltur. HVERT FORBANNA ÅR!!!

For man aner fred og ingen fare, kjenner seg våryr og lett til beins, gleder seg over hestehov og varme solstråler, trer hjelmen på hode uten å klype haka, klok av gårsdagens skade. Slenger benet elegant over sykkelen, tråkker i gang, setter seg ned på setet...og vil bare DØ!!!

For så støl blir man i bekkenet etter en årets første sykkeltur, at det dagen derpå kjennes ut som om hele høna revner i det skrotten treffer setet! Hvert tråkk er ren tortur, som om man har tredd en landmine opp i livmora, som detoneres og sprenger eggstokker og bekkenbein i filler. Sykkelsetet blir din verste fiende, og det hjelper ikke hvor forsiktig man prøver å sette seg ned, for om så setet er laget av dun fra flådde frittgående andunger skjærer det i underlivet som en rusten vedkløyver, og i de neste par dagene blir man gående som en breibeint cowboy, en nykalvet ku eller ei sur gammal jomfru med sansen for sprangridning.

 

( Når hele understellet kjennes ut som ei krigssone, da vet du at det er vår! )

 

Det høgger i høna når man nyser, og enhver form for aktivitet som innebærer å røre på bekkenet er så godt som utelukket. I flere dager etter den første sykkelturen hver år, blir man gående med sig i knærne og fall i understellet, som om man er i konstant aktiv fødsel, eller som om man bærer en uplugga granat fra andre verdenskrig over grensa til Tyskland, med glufsa.

Gubben humret i skjegget da jeg forsiktig satte meg foran i bilen for å reise på butikken senere den kvelden, for omtrent liggende, men stumpen så vidt plassert på kanten av forsetet, bannet jeg i smerte hver gang bånnpanna på kjerra traff asfalten. «Jaja!» flirte gubben. «Åssen skal du forklare detta brede ganglaget da, om du treffer kjentfolk ved ostedisken?»

«Får vel bare håpe at folk har vett på å ikke spørre da!» svarer jeg, og sklir sidelengs ut av bilen på parkeringa utenfor Kiwi, irritert fordi gubben blir stående å somle med ett eller annet ved bakluka på bilen. «Kom da din sinke!» roper jeg, akkurat i det gubben lattermildt runder hjørnet med hevet hode og fremskutt brystkasse.

«Fant en løsning på problemet jeg!» sier han. «Bare sånn om noen skulle lure på hvorfor du går som ei pensjonert pornostjerne med betennelse i spettakkelfjæra lissom! Jeg tar mer enn gjerne på meg skylda for det ganglaget der!», også peker han ned på varseltrekanten jeg klippet av sykkelen, og som nå henger i beltestroppen over snoppen.

 

( Når noen ser muligheten til å skryte på seg faretruende digert understell! )

Jeg hadde ledd, hadde det ikke vært for at latter fremkaller falske rier i sykkelsete-brokket i underlivet. Men det skal han ha, denne skrotnissen av en sykkelmekaniker, at uansett hvor mye man vrir og vender på det, eller hvordan han velger å «pynte på sannheten»,  så er det hans feil at denne høna har sykkelforbud, og er dønn ubrukelig ut uka!

 

Har du tatt årets første sykkeltur enda?

Vi blogges.

36 kommentarer

Haahhahahahaahah

Ja akkurat den glemmer man hvert år når mans etter seg på sykkelen og tar første turen :-)

Godt skrevet og beskrevet og med de herlige tegningene til :-)

Min sykkel står fint på plass foreløbig. Må vel løsne den etter hvert, for det er herlig å sykle!!!

Ønsker deg en herlig dag :)

Janne

11.04.2018 kl.07:45

Etdiktomdagen: Sykkel er herlig og befriende. Bare ikke den første uka ;)

Helle

11.04.2018 kl.07:42

Åhhh jeg kjenner igjen den smerten!! OG jeg har ikke enda begynt å sykle til bussen..3 minutter..du her heldig. Jeg har i hvert fall 30-40 minutter med forsiktig tråkking første uka ned og sikkert noe av det samme hjem til jeg har fått herdet seteknutene og kan trå ned 4 km på 15 minutter. He he he jeg skal i hvertfall ikke vise denne bloggen til kjæresten som skal fikse litt på min sykkel. Den varsel trekanten kan du få ha enerett på :D men for all del - Masse applaus til Måsagubben for herlig fantasi og påfunn!!!

Janne

11.04.2018 kl.07:44

Helle: Uff ja, den første sykkeluka er et mareritt...med eller uten sykkel av skrapmetall!

Abelone

11.04.2018 kl.07:45

Foreløpig har jeg holdt meg i spinningsalen, tenker det er litt for kaldt på natta til å begynne sykkelsesongen (selv om andre i huset har begynt den 🙈), men det er ikke det samme å sykle inne som ute. Jeg hadde nesten glemt at jeg tror jeg skal dø den første sykkelturen ute hvert eneste år...

Janne

11.04.2018 kl.07:51

Abelone: Nemlig! Det er jo som å sitte på et torturkammer, i minst ei uke etter den første sykkelturen...

Brit

11.04.2018 kl.07:55

Hehe.
Nei, jeg har ikke hatt årets første sykkeltur ennå... Venter vel fremdeles på "årets første sykkeltur 2002, så jeg er litt på etterskudd

Janne

11.04.2018 kl.08:32

Brit: Hahahaaa!! Ja, da har du jammen litt å ta igjen :)

11.04.2018 kl.10:13

Et kjent problem det der. Sliter med det samme, og gikk til anskaffelse av sykkelbukse for å klare å sitte på spinningsykkelen. Men når sykkelbuksa kom på plass orket ikke denne frua mer spinning. Har sykkel med kurv og tre gir men den er ikke tatt fram ennå, ikke helt klar for årets første sykkeltur ute.

Når første uka er over blir det alltids bedre! Og du har jo en oppfinner av rang!

Janne

11.04.2018 kl.10:18

Anonym: Jepp, den første uka er alltid verst, g som du sier, å tre inn i en sykkelbukse er jo en treningsøkt i seg selv :)

Gunn

11.04.2018 kl.14:05

Hahaha....jeg skulle gjerne ha sett det filmet ;)

Sykling her? Nei kun spinningsykkel her også. Men til mitt forsvar så synger/rapper jeg samtidig for det er god trim det.

Kanskje du kan prøve å synge en trall samtidig neste gang for å ta vekk fokuset fra smertene i nedre kretser?

Janne

11.04.2018 kl.14:28

Gunn: Synge høyt ute blant folk...hmmm, vet ikke helt om jeg vil folk så vondt ;) Sangstemmen er like dårlig om balansen.

Kari

11.04.2018 kl.16:43

Hadde min andre sykkeltur til jobben idag, og kan bekrefte at el-sykler IKKE har bedre sete enn hjemmesnekra sykler :)

Janne

11.04.2018 kl.17:22

Kari: Hehe. Godt å vite. Vurderer sykkel med stressless.

Sonja Kalvik

11.04.2018 kl.17:37

Tror du må ha feil sete på den sykkelen din altså! 🤣😂

Her har jeg bra sprek sykkel (21 gir) med skikkelig bestemor-rumpe-sete (står overhodet ikke i stil med sykkelen, men det driter jeg i) og i tillegg har jeg kjøpt gelè-trekk fra Biltema til å tre utapå setet.... Har ikke lenger skræva-skrekk etter årets første sykkeltur, og både "bred-last-rumpa" og alt fremfor har det helt ypperlig selv etter 5-10 km hardtråkk første vårtur!

Janne

11.04.2018 kl.18:12

Sonja Kalvik: Geletrekk er genialt. Det skal jeg kjøpe :)

11.04.2018 kl.17:49

Har ikke bilde av det vidunderet (sykkelen) gubben har laga?

Janne

11.04.2018 kl.18:13

Anonym: Joda,har bilde :) Nå står den igjen i deler på verksted benken,under utbedring :) Jeg har fremdeles mer trua på ny sykkel.

Astrid

11.04.2018 kl.18:10

Her ble sykkelen solgt etter første sykkeltur! Jeg er vokst opp i en annen tid da det var vanlig med fotbrems,så første og siste tur endte i en mur. Det var ikke krasjet som var det verste,men naboer som stod og lo da beina mine gikk bakover som en gammeldags hjulvisp. Så det så🤪PS i dag kom sommeren,går fort her på Vestlandet.

Janne

11.04.2018 kl.18:14

Astrid: Uff ja!!! Bakbrems på pedalene er et must!!!

Anne Berit

11.04.2018 kl.21:23

Jeg dauer! Og kjenner at jeg gruer meg litt til å ta frem sykkelen... Anbefaler forøvrig sete med hull i! Jeg har sete med et avlangt hull i midten (langsgående, ikke på tvers), det avlaster slufsa og er mye mer behagelig å sitte på enn andre seter, også enn de brede kjerringsetene synes jeg.

Janne

11.04.2018 kl.21:58

Anne Berit: Sete med glufseavlastnig...nå lo jeg så katta ble skremt :) DET må jeg ha.

Annette

12.04.2018 kl.01:16

Du er bare rå!!! Jeg ler meg skakk av de fantastiske bloggene dine :D :D

Kan ikke si jeg gleder meg til første sykkeltur,har samme problem med en litt for brei bakdel så sete blir liksom borte :D men har gått til innkjøp av geletrekk til sete så en får bare håpe det funker :D men om du drømmer om en konesykkel med tre gir og kurv foran har jeg en du kan få av meg :D gubben synes det var litt for flaut at jeg skulle sykle rundt på en sånn så han gikk til innkjøp av en sånn fancy sykkel :D :D

Janne

12.04.2018 kl.07:15

Annette: Fancy er flott altså, men for en uten mulighet til å kjøre bil er slike kjerringsykler med kurver perfekt for handling osv. Helt avhengig av det...bare understellet blir leget :)

Jernbanefrua..

12.04.2018 kl.03:36

He he. Gemalen her ordna oss sykler i løpet av en solrik time sommeren 2010, det var en fin dag.... Husker det som det var i går..

Janne

12.04.2018 kl.07:13

Jernbanefrua..: Hahahahaa!

Ann

12.04.2018 kl.03:57

Hahahahaha, jeg tror jeg tisser på meg!!! Har vurdert å finne igjen sykkelen min som står innerst i garasjen. Der den har stått i 8 år, etter at noen forsøkte å stjele den. (Tok vedkommede på fersken. Hu slapp sykkelen midt på gårdsplassen og løp nok fortere enn sykkelen hadde trilla.)

Men 8 år uten sykkelen..... tror jeg skal revurdere den.....

:P

Janne

12.04.2018 kl.07:13

Ann: Det er jo så herlig å sykle, men tjuvradder altså! Her og, g de tok alle syklene til ungene. Pokker ta dem!

Bjørn Foss Gravingen

12.04.2018 kl.10:38

Mener bestemt at den gamle "kjærringrokken" med bredt sete og høyt styre står hensatt i Solør.

Kan se etter neste tur, om du er interessert, så kan du lese et par blogger høyt uten å le, og den er din.

Janne

12.04.2018 kl.10:47

Bjørn Foss Gravingen: Haha. Det hadde vært topp!

Merete, der borte på Løken

13.04.2018 kl.01:33

http://www.biltema.no/no/Fritid/Sykkel/Sykler/Nedsat-pris/City-Comfort-26-2000035506/

Sånn.. Denne har jeg fått av mamma, ho kjøpte seg sykkel for å komme seg litt ut og bevege seg.. Kjerringa har nok ikke sykla siden lenge før jeg ble født en varm sommerdag i 1973... 😇 Så det ble med den ene turen for ho, enda ho har kjøpt gele sete, som er godt å sitte på.. Faktisk 🤣 joda, nå har den samla seg litt støv på i garasjen etter jeg flytta fra Lillestrøm, der jeg faktisk sykla til jobb før 🙃, men har seriøse planer å få service på den iår, og sykle på den fine sykkelveien mellom Løken og Bjørkelangen... Jeg gikk hjem her om dagen da bilen var på verksted, skulle bare se det an hvor langt jeg kommer før eg hoppa på bussen.. Men så gikk man å såg på skritteller appen da.. Og jammen var man plutselig hjemme... 39389 tusen skritt er det mellom Mekonomen på Bjørkelangen og Løken 🇸🇯😎😏 meeeeen jeg går nok aldri det strekket igjen, tok det veldig rolig så ble nesten 4 timer, så tar det 13 minutt ca med bil hehe..

Sykle neste, se hvor lang tid det er.. 😇 😬

Men kan anbefale den sykkelen fra Biltema.. Sikker på Obs har og gode priser... 😇

Du får ønske deg en så du slipper ødelegge hufsa 😂😂😂😂😂😂 offameg jeg ler så jeg griner av de historiene dine....

Janne

13.04.2018 kl.06:48

Merete, der borte på Løken: Var innom Biltema i går. Mange fine til fin pris,men det må spares først. Sykkel var ikke med i budsjettet dette året heller :)

cecilie Sommerfeldt

14.04.2018 kl.09:08

Å våkne en vidunderlig lørdag morgen å være så heldig å "slumpe" innom en av dine daglige eskapader er bare et eventyr! En bedre start på lørdagen kunne jeg ikke fått. Jeg tror jeg må begynne med "Tena lady" om jeg skal fortsette og lese dine herlige, ville innlegg! Tissevåt underbukse og shorts... Pokker ta deg! Må dusje og skifte klær bare på grunn av deg og dine herlige tanker/opplevelser rundt livet (evt. livmoren). Hahahaha! Hils gubben med advarselsskilt med alt for stort ehhh.... God helg til dere alle! :-)

Janne

14.04.2018 kl.20:24

cecilie Sommerfeldt: Hehe! Takk,gubben er herved hilset,og hilser tilbake. Fortsatt god helg.

Line

20.04.2018 kl.15:52

Nå har jeg «bare» keisersnitt bak meg, men forstår at kvinner med etterhvert litt slitne glufser må bruke bleier for å lese bloggen din! Herre, du er et funn!!! Jeg ler så høyt, og det er sjelden kost hos meg! Aldri gi deg! Og så vanvittig flink til å tegne! Føler meg «inne» i historiene dine! Sender deg en klem. Du er raus som byr så mye på deg selv.🎺

Janne

20.04.2018 kl.16:34

Line: Tusen hjertelig takk for gode ord. Snakk om hjertevarm start på helgen.

Skriv en ny kommentar